-
1 earful
subst. \/ˈɪəfʊl\/1) endeløs historie, lang tirade, svada• get an earful of this!2) omgang, skyllebøtte• if he does it, he'll get an earful from me!hvis han gjør det, skal han få med meg å gjøregive someone an earful gi noen en skyllebøtte -
2 WYMM
forkortelse for will you marry me (på elektronisk oppslagstavle, e-post e.l.)• so hear this: after a couple of months he pops me the WYMM!hør på dette, da: etter et par måneder spør han om jeg vil gifte meg med ham! -
3 horror
'horə1) (great fear or dislike: She has a horror of spiders; She looked at me in horror.) skrekk, forferdelse, avsky2) (a disagreeable person or thing: Her little boy is an absolute horror.) redselsfull (person), avskyelig (ting)•- horrible- horribleness
- horribly
- horrid
- horrific
- horrify
- horrifyingaversjon--------motvilje--------redsel--------uviljeIsubst. \/ˈhɒrə\/1) vemmelse, avsky, sterk motviljehun nærer en sterk motvilje mot publisitet \/ hun avskyr publisitet2) ( hverdagslig) bestyrtelse, forferdelse, skrekk3) grusomhet, skrekk, redsel4) ( også hverdagslig) forklaring: noe eller noen som vekker avsky, skrekk, vemmelse5) plageånd6) ( medisin) kuldegysning, febergysning7) ( foreldet) forklaring: det at noe eller noen reiser bustthe horrors of det avskyelige ved, det grusomme vedthrill with horror grøsse av redselIIadj. \/ˈhɒrə\/(film, litteratur) skrekk-IIIinterj. \/ˈhɒrə\/( også i flertall) skrekk og gru, grøss -
4 say
sei 1. 3rd person singular present tense - says; verb1) (to speak or utter: What did you say?; She said `Yes'.) si, erklære, uttrykke2) (to tell, state or declare: She said how she had enjoyed meeting me; She is said to be very beautiful.) si, uttale; sies3) (to repeat: The child says her prayers every night.) si fram, be4) (to guess or estimate: I can't say when he'll return.) si, anslå, tippe2. noun(the right or opportunity to state one's opinion: I haven't had my say yet; We have no say in the decision.) ha noe å si; si sin mening- saying- have
- I wouldn't say no to
- let's say
- say
- say the word
- that is to saybefale--------siIsubst. \/seɪ\/utsagn, replikk, ordhave a say ha noe man skulle ha sagthave one's say eller say one's say si sin mening, si hva man har på hjertet, synge uthave the last say ha siste ord i sakenhear say høre (at det sies), høre rykte omII1) si sin mening• well said!2) forklare, påstå, erklære, oppgi3) si sin mening, mene, synes4) si, vite5) stå• what does the letter say?6) uttale, si• how do you say that in Norwegian?7) lese, be8) ( om anslag) omtrent, sånn cirka, la oss si• a few of them, say a dozen, agreednoen få av dem, la oss si et dusin, var enige• he is, say, fifty9) si meg, hør her• say, do you want one of these?hør her, vil du ha en av disse?10) (amer., i utrop) det får en si!, maken!, nei men!• say, that's a pretty dress!all said and done eller when\/after all is said and done når alt kommer til alt, til sjuende og sistbe free to say innrømmeeasier said than done eller sooner said than done lettere sagt enn gjortgo without saying si seg selv, være selvsagtI'll say! det skal være sikkert og visst! jammen, sannelig, gjett om• I'll say she was furious!I say sier du det?, det kan du ikke mene! ( gammeldags) hør nå her, si meg• I say, have you ever seen this animal before?si meg, har du noen gang sett dette dyret før?(gammeldags, noe overraskende eller gledelig) jammen!, nei men!, det får en si!, sannelig!no saying ikke godt å sino sooner said than done som sagt, så gjortnothing to say ikke noe å si, ikke noe å snakke omnot to say for ikke å si• he is chubby, not to say fathan er lubben, for ikke å si fetegentlig ikkesay about\/of si angående\/omsay against tale imotsay a good word for someone\/something legge inn et godt ord for noe\/noensay for oneself si til sitt forsvar• have you nothing to say for yourself?være stille, være ordknappsaying and doing are (two) different things eller saying is one thing and doing is another det er lettere sagt enn gjortsaying that eller so saying med disse ord(ene)say one's prayers be, lese sine bønner be aftenbønnsay over lese opp fra hukommelsen, si utenatsay something again si noe igjen, gjenta noe skrive opp noe• you can say that again!say something for tale for, tale til fordel forsi noe til fordel forsays who? ( slang) hvem sier det?, hvem har sagt det?say the word si ifra• you only have to say the word!say to si tilsay to oneself si til seg selvsay when! (hverdagslig, ved servering av mat eller drikke) si stoppsomething to say en høne å plukkeso saying med disse ordto say nothing of for ikke å snakke omto say the least i det minste, mildt sagtthat is to say det vil si, dvs., nemligyou said it! (amer.) nettopp!, der sa du det!, nemlig! -
5 hear
hiəpast tense, past participle - heard; verb1) (to (be able to) receive (sounds) by ear: I don't hear very well; Speak louder - I can't hear you; I didn't hear you come in.) høre2) (to listen to for some purpose: A judge hears court cases; Part of a manager's job is to hear workers' complaints.) høre på, lytte til3) (to receive information, news etc, not only by ear: I've heard that story before; I hear that you're leaving; `Have you heard from your sister?' `Yes, I got a letter from her today'; I've never heard of him - who is he? This is the first I've heard of the plan.) høre, få vite, erfare•- hearing- hearing-aid
- hearsay
- hear! hear!
- I
- he will
- would not hear ofhøre1) høre, oppfatte• I have heard it said that...jeg har hørt snakk om at...• you're not going, do you hear me?du drar ikke, forstått?2) høre på, lytte (til)3) få høre, få vite, erfare• have you heard about my sister?4) ( jus) forhøre5) ( jus) behandle, prøve6) ( skolevesen) forhøre, høre i lekser7) ( spesielt bibelsk) bønnhøre, høre• hear my prayer!hear from høre fra• have you heard from him lately?hear! hear! ( utrop av bifall) hør! hør! (ofte høytidelig), ja! ja!, bravo!, hør på den (spøkefullt), enig!hear (tell) of høre snakk omtohear someone (amer., hverdagslig) å skjønne hva en mener, å forstå hva en prøver å si• OK, I hear you, but I just don't agreeOK, jeg skjønner hva du mener, men jeg er bare ikke enighear someone out la noen få snakke ferdig• hear me out! -
6 here
hiə 1. adverb1) ((at, in or to) this place: He's here; Come here; He lives not far from here; Here they come; Here is / Here's your lost book.) her, hit2) (at this time; at this point in an argument: Here she stopped speaking to wipe her eyes; Here is where I disagree with you.) her, der, på dette punktet3) (beside one: My colleague here will deal with the matter.) her2. interjection1) (a shout of surprise, disapproval etc: Here! what do you think you're doing?) hør her!2) (a shout used to show that one is present: Shout `Here!' when I call your name.) ja!; her!•- hereabout
- hereafter
- the hereafter
- hereby
- herein
- herewith
- here and there
- here goes
- here's to
- here
- there and everywhere
- here you are
- neither here nor thereher--------hitadv. \/hɪə\/1) her2) hit3) ( også here below) her nede (dvs. på jorden)4) her, i dette tilfellet5) nå, daabout here her omkring, her et sted, et sted her i nærhetendown\/in here her nede\/inne, ned\/inn hit, hit ned\/innfrom here to there herfra og dithere! ( ved opprop) ja!(still) here (fremdeles) herhere and now ( også) her og nå, straks, på stedet, på flekkenhere and there her og der, hit og dit, rundt omkringhere goes! ( hverdagslig) javel! så setter vi i gang!, så begynner vi!here's to... (en) skål for...here's to you! eller here's how! skål!here, there, and everywhere alle mulige (og umulige) steder, overalthere they are nå er de her, her har vi dem, her er de (jo)here today, (and) gone tomorrow i dag rød, i morgen død, den stasen kan det snart bli slutt påhere we are nå er vi fremme (her), her er vi, her er vi johere we go! ja, da begynner vi!, ja, da setter vi i gang!, sett i gang!here we go (again) så var det på'n igjenhere, you! hallo der!, hei du der!here you are vær så god, her har du det, se her er detleave here gå\/reise herfranear here her i nærhetenthat's neither here nor there ( overført) det hører ingen steder hjemme, det angår ikke saken, det spiller ingen rolle, det er uten betydning -
7 meet
mi:t 1. past tense, past participle - met; verb1) (to come face to face with (eg a person whom one knows), by chance: She met a man on the train.) møte, treffe, ta imot2) ((sometimes, especially American, with with) to come together with (a person etc), by arrangement: The committee meets every Monday.) møtes, treffes, (for)samles3) (to be introduced to (someone) for the first time: Come and meet my wife.) bli presentert (for)4) (to join: Where do the two roads meet?) møtes, løpe/flyte sammen5) (to be equal to or satisfy (eg a person's needs, requirements etc): Will there be sufficient stocks to meet the public demand?) tilfredsstille6) (to come into the view, experience or presence of: A terrible sight met him / his eyes when he opened the door.) slå imot, møte7) (to come to or be faced with: He met his death in a car accident.) møte8) ((with with) to experience or suffer; to receive a particular response: She met with an accident; The scheme met with their approval.) oppleve, bli utsatt for; vinne bifall9) (to answer or oppose: We will meet force with greater force.) besvare, møte2. noun(a gathering, especially of sportsmen: The local huntsmen are holding a meet this week.) samling, stevne- meeting- meet someone halfway
- meet halfwayetterkomme--------møte--------møtesIsubst. \/miːt\/1) ( jakt) møte, samling, møteplass, jaktselskap• where's the meet?2) (sport, også meeting) stevneII1) møte, treffe, støte på, råke2) møtes, treffes, komme sammen, ses, omgås, finne hverandre, treffe hverandre3) ta imot, hente, møte, komme og hente, gå for å møtejeg møter\/henter deg på stasjonen4) hilse på, bli forestilt for, bli presentert for• meet Mr. Smith5) ( kamp eller sportslig oppgjør) møte6) ( om gruppe) komme sammen, samles, forsamles, tre sammen, holde møte (med)7) (krav, behov) svare til, tilfredsstille, etterkomme, dekke, ivareta, oppfylle, innfri, møte, oppveie, utfylle, avhjelpe• will the computer meet the requirements?8) (kritikk, innvendinger) svare på, imøtegå, imøtekomme, besvare, gjendrive• can you meet their criticism?9) (plikter, forventet adferd) møte, overholde, tilfredsstille11) (utfordringer, vanskeligheter) ta, ta imot, overvinne12) vokse sammen13) (elver, veier) møtes, løpe sammen, gå sammen, komme sammen, flyte sammen (om elver), renne sammen (om elver)14) (berøring, kontakt) gå igjen, nå sammen, være mulig å lukke, la seg lukke, slutte sammen, finne hverandremake (both) ends meet få endene til å møtesmeet a bill løse inn en veksel, innfri en vekselmeet misfortunes with a smile møte motgang med et smilmeet one's death finne sin dødmeet one's former self møte seg selv i dørenmeet somebody's eye møte blikket til noenmeet someone halfway møte noen på halvveienmeet the case være tilstrekkelig, være fullgodt, holde• will £10 meet the case?er det nok med 10 pund? \/ holder det med 10 pund?det holder ikke for meg \/ det er ikke tilstrekkelig for megmeet the ear være hørbar, komme for øre• if this should meet the ear of Mrs. Smithmeet the eye være synligmeet up with treffe, møtemeet with støte på, havne ut for, komme ut for, oppleve, erfare, bli utsatt for, få(amer., om person) møte, treffe, ha et møte medmeet with approval høste bifallthere is more to something\/somebody than meets the eye (om noe\/noen som er mer sammensatt enn først antatt) det ligger noe under her, her ligger det noe mer bak, det ligger en hund begravet herwell met! ( gammeldags) vel møtt!IIIadj. \/miːt\/(litterært, gammeldags) passende, sømmelig, tilbørligas is meet (and proper) som seg hør og bør -
8 note
nəut 1. noun1) (a piece of writing to call attention to something: He left me a note about the meeting.) beskjed, notat2) ((in plural) ideas for a speech, details from a lecture etc written down in short form: The students took notes on the professor's lecture.) notater3) (a written or mental record: Have you kept a note of his name?) notat, opptegnelse4) (a short explanation: There is a note at the bottom of the page about that difficult word.) kommentar5) (a short letter: She wrote a note to her friend.) kort brev, kort6) ((American bill) a piece of paper used as money; a bank-note: a five-dollar note.) pengeseddel7) (a musical sound: The song ended on a high note.) note; tone; tangent8) (a written or printed symbol representing a musical note.) notetegn9) (an impression or feeling: The conference ended on a note of hope.) tone, undertone2. verb1) ((often with down) to write down: He noted (down) her telephone number in his diary.) skrive opp, notere2) (to notice; to be aware of: He noted a change in her behaviour.) legge merke til, merke seg•- notable- notability
- notably
- noted
- notelet
- notebook
- notecase
- notepaper
- noteworthy
- noteworthiness
- take note ofnota--------note--------notisIsubst. \/nəʊt\/1) antegnelse, notat2) kort brev, kort meddelelse, (skriftlig) beskjed3) ( diplomati) note4) note, anmerkning (i margen eller under teksten)5) ( penge) seddel6) ( musikk) tone7) ( musikk) note(tegn)8) ( musikk) tangent9) ( poetisk) melodi, sang, fuglesang10) tone, undertone, stemning11) (skille)tegncompare notes utveksle erfaringer, utveksle meningermake a note of notere seg, skrive neda note of infamy en skampletta note of sadness en vemodsstemningnote of warning advarende tone( også) kommentar(er)of note viktig, verd å legge merke tilstrike a false note eller sound a false note slå an en gal tonestrike a note of warning eller sound a note of warning gi en advarselstrike the right note slå an den rette tonentake note legge merke tiltake notes skrive notater til referatthis strikes a discordant note eller this strikes a jarring note dette skurrer, dette rimer dårligIIverb \/nəʊt\/1) legge merke til, se, notere seg, ta ad notam, ta til etterretning, konstatere• we note from your letter that...vi ser av ditt brev at...2) bemerke, fremholde, påpeke3) ( også note down) skrive ned, notere -
9 the
ðə, ði(The form ðə is used before words beginning with a consonant eg the house or consonant sound eg the union ðə'ju:njən; the form ði is used before words beginning with a vowel eg the apple or vowel sound eg the honour ði 'onə)1) (used to refer to a person, thing etc mentioned previously, described in a following phrase, or already known: Where is the book I put on the table?; Who was the man you were talking to?; My mug is the tall blue one; Switch the light off!)2) (used with a singular noun or an adjective to refer to all members of a group etc or to a general type of object, group of objects etc: The horse is running fast.; I spoke to him on the telephone; He plays the piano/violin very well.)3) (used to refer to unique objects etc, especially in titles and names: the Duke of Edinburgh; the Atlantic (Ocean).)4) (used after a preposition with words referring to a unit of quantity, time etc: In this job we are paid by the hour.)5) (used with superlative adjectives and adverbs to denote a person, thing etc which is or shows more of something than any other: He is the kindest man I know; We like him (the) best of all.)6) ((often with all) used with comparative adjectives to show that a person, thing etc is better, worse etc: He has had a week's holiday and looks (all) the better for it.)•- the...- the...den--------det--------joIdeterm. foran konsonant, ubetont: \/ħə\/, \/ħ\/, vokallyd, betont: \/ħɪ\/, i betydning 10: \/ħiː\/1) ( svarer til bestemt form) -en (hankjønn), -a (hunkjønn), -et (intetkjønn), -ene (flertall)2) ( med bestemt form av substantiv) den, det, de• can you see the old man?3) ( med substantivert adjektiv) den, det, dede holdt en gudstjeneste til minne om den\/de døde• which river is the deepest?4) ( som eiendomspronomen) min5) ( i of-setninger)6) ( i retningsuttrykk)7) (the foran egennavn)8) en, et• he bought a car to the amount of £20009) per• they cost £10 the piecede koster £10 per stykk \/ de koster £10 stykket• are you the Mary Lewis?er du den kjente\/berømte Mary Lewis?han forklarete årsaken, men ikke den virkelige årsaken• the wretch!• the idiots!IIadv. foraonsonantlyd: \/ħə\/ eller \/ħ\/, foran vokallyd: \/ħɪ\/1) jo..., desto, jo..., jojo før du går til sengs, jo bedre vil du føle deg2) destoall the better desto bedrenone the wiser ikke (stort) klokerethe sooner the better jo før, jo bedre -
10 guess
ɡes 1. verb1) (to say what is likely to be the case: I'm trying to guess the height of this building; If you don't know the answer, just guess.) gjette (seg til), anta2) ((especially American) to suppose: I guess I'll have to leave now.) gå ut fra, anta2. noun(an opinion, answer etc got by guessing: My guess is that he's not coming.) antakelse, formodning- anybody's guessspekulasjonIsubst. \/ɡes\/1) gjetning, antakelse2) teorianybody's guess eller anyone's guess umulig å si, (bare) gudene vetja, si deta random guess ( overført) et skudd i blindeat a (rough) guess eller by (way of) a guess anslagsvis, skjønnsmessig, etter skjønngive\/have\/make a guess gjette på noe, gjetteone man's guess is as good as another's ingen kan vite det med sikkerhet, det blir ren gjetningrough guess ren gjetningyour guess is as good as mine jeg har ikke peiling, jeg vet ikke noe mer om dette enn degIIverb \/ɡes\/1) gjette, tippe2) tro, anta, regne medguess at something gjette på noeguess what vet du hva, har du hørt at, hør herkeep somebody guessing holde noen på pinebenken -
11 talk
to:k 1. verb1) (to speak; to have a conversation or discussion: We talked about it for hours; My parrot can talk (= imitate human speech).) snakke, prate, diskutere2) (to gossip: You can't stay here - people will talk!) sladre3) (to talk about: They spent the whole time talking philosophy.) snakke om, drøfte2. noun1) ((sometimes in plural) a conversation or discussion: We had a long talk about it; The Prime Ministers met for talks on their countries' economic problems.) prat, samtale2) (a lecture: The doctor gave us a talk on family health.) foredrag, tale3) (gossip: Her behaviour causes a lot of talk among the neighbours.) sladder4) (useless discussion; statements of things a person says he will do but which will never actually be done: There's too much talk and not enough action.) snakk(ing), prat(ing)•- talking book
- talking head
- talking-point
- talk show
- talking-to
- talk back
- talk big
- talk down to
- talk someone into / out of doing
- talk into / out of doing
- talk someone into / out of
- talk into / out of
- talk over
- talk round
- talk sense/nonsense
- talk shopforedrag--------kåseri--------samtale--------snakke--------taleIsubst. \/tɔːk\/1) samtale, konversasjon2) prat(estund)3) ( hverdagslig) prek, skvalder, skravl• we want action, not talkvi vil ha handling, ikke (tomme) ord4) snakk, prat5) rykter6) foredrag, kåseri7) talemåte, språkbe all talk (and no do) bare prate (og ikke gjøre noen ting)• don't listen to him, he's all talkikke hør på ham, han har det bare i kjeftenbe the talk of the town være det store samtaleemnet, være den alle snakker omget into talks with starte forhandlinger med begynne å snakke med, komme i samtale med, komme i snakk medgive a talk on something holde et foredrag over\/om noe, snakke om noehave a talk (with somebody) about something snakke (med noen) om noetalks forhandlinger, drøftelserIIverb \/tɔːk\/1) snakke (sammen), prate, samtale, resonnere, diskutere2) ( hverdagslig) skravle3) kåsere, holde foredrag4) sladre• people will talk, you knowdet blir jo alltid sladret om slik, vet dudette vil gi folk noe å sladre\/snakke om5) ( overført) gi lyd fra seg, låte6) synge, susebe talking snakke omjeg snakker om mye penger \/ det gjelder mye pengerlook who's talking! som du snakker!, hørt\/sett på maken!, tenke seg til!, det hadde jeg ikke ventet av ham\/henne!talk about snakke om, prate om, diskutere kåsere omtalk about... snakk(er) om...• talk about coincidence!talk at vende seg direkte til snakke til (uten å vente seg svar)hun snakket med ham, men det hun sa, var myntet på megtalk away prate bortsnakke om, gå og snakke, skravle i veitalk back (to\/at somebody) si imot noen, svare tilbaketalk big være stor i kjeften, bruke store ord, ta munnen fulltalk down prate i senk overdøve (med prat), prate slik at andre må være stille fremstille som mindre viktig ( luftfart) snakke ned, gi detaljerte instruksjoner om landingtalk down to bruke en nedlatende tone til, snakke nedlatende til senke nivået (for å tilpasse seg tilhørerne)talking of apropos, når vi snakker omtalk of snakke om, prate omtalk off the top of one's head snakke tøv, ta noe ut av løse luftentalk of the devil når en snakker om solen (så skinner den)• talk of the devil! That's Jane coming right there!talk on snakke om, holde foredrag om, kåsere overtalk oneself hoarse prate seg hestalk out diskutere til bunns, resonnere grundig snakke ut, snakke tydelig snakke ferdig ( i parlamentet) drøye ut med prat, debattere i senktalk out! snakk så vi kan høre deg!, spytt ut!talk over snakke om, behandlediskutere, drøfte, resonnere om(lykkes med å) overtale, få til å endre oppfatningtalk somebody into (doing) something overtale noen til å gjøre noe, få noen med på å gjøre noetalk somebody out of (doing) something få noen fra noe, overtale noen om å la være å gjøre noe, fraråde noen å gjøre noetalk somebody round overtale noen, få noen til å endre oppfatning, snakke noen rundttalk something out snakke ut om noe snakke noe i senktalk the hind leg off a donkey mase\/snakke hull i hodet på noen, snakke kjeven ut av ledd, snakke noen i hjeltalk through the back of one's neck eller talk through one's hat\/arse\/backside preike dritt, komme med vås, komme med visvastalk to snakke med, prate med snakke til, prate til snakke (alvor), snakke til rette• I'll talk to her!talk up skape interesse for, gjøre reklame forsynge ut, si ifra, snakke rett fra leveren snakke ut (høyt og tydelig)talk up to somebody svare (noen) på en nesevis måtetalk wild fantasere, fabletalk with snakke med, henvende seg tilprate med, samtale med, underholde seg med forsøke å overtaleyou can talk! eller you can't talk! som du snakker!, hørt\/sett på maken!, du sier ikke det!
См. также в других словарях:
bon — 1. s. m. 1° Ce qui est bon. Il a préféré le bon à l utile. • La France, où les connaissances ont été portées aussi loin que partout ailleurs ; seulement est il à craindre que l on n y prenne à la fin un bizarre mépris du bon devenu trop… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
bonne — bon, bonne (bon, bo n . L n ne se lie pas quand bon n est pas devant son substantif : il est bon et brave, dites : bon et brave ; mais l n se lie quand bon est devant son substantif : un bon ami, dites : un bo n ami ; au pluriel l s se lie : de… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
prendre — (pren dr ), je prends, tu prends, il prend, nous prenons, vous prenez, ils prennent : je prenais ; je pris ; nous prîmes, vous prîtes, ils prirent ; je prendrai ; je prendrais ; prends, qu il prenne, prenons ; que je prenne, que nous prenions ;… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
ISLANDE — Vers l’an 872, le Nord dépêche dans une île lointaine les plus entreprenants des siens, toute une élite qui, une fois installée, s’organise en société originale, politiquement en avance sur son temps de plusieurs siècles. Ces explorateurs – ici… … Encyclopédie Universelle
acquitter — (a ki té) v. a. 1° Rendre quitte, libérer une personne ou une propriété. Il a acquitté son ami, sa famille. Il devait sur sa charge, mais il l a entièrement acquittée. Acquitter un débiteur, payer ses dettes. • Le juste paye ce qu il ne doit… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
avouer — (a vou é. Dans j avouerai et temps analogues l e ne se prononce pas et ne compte pas dans les vers ; mais l ancienne langue le prononçait, et avouerai était de quatre syllabes) v. a. 1° Dans le langage de la féodalité, faire voeu à un supérieur … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
gage — (ga j ) s. m. 1° Dépôt qu on fait de quelque objet entre les mains d autrui, pour sûreté d une dette, d un emprunt. Un gage suffisant. Prêter sur gages. Emprunter sur gage. • Brancas me demanda hier de bonne foi si je ne voudrais pas prêter… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
obliger — (o bli jé. Le g prend un e devant a et o : j obligeais, obligeons) v. a. 1° Imposer comme chose dont on ne peut se dégager. • ....Garde que ce convoi, Quand je vais chez les dieux, ne t oblige à des larmes, LA FONT. Fabl. VIII, 14. • Je… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
payer — (pè ié) v. a. Je paye, tu payes, il paye ou paie, nous payons, vous payez, ils payent ou paient ; je payais, nous payions, vous payiez ; je payai ; je payerai, ou paierai, ou paîrai ; je payerais, ou paierais, ou paîrais ; paye, payons ; que… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
quitter — (ki té) v. a. 1° Tenir quitte, exempter, affranchir (ce qui est le premier sens, puisque quitter vient de quitte). Quitter quelqu un d une amende, d une peine. • Ne devaient ils pas se tenir bien heureux que mon ambition ne leur coûtât pas… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
titre — 1. (ti tr ; au XVIe s. écrit tiltre, mais prononcé titre, PALSGRAVE, p. 23) s. m. 1° Inscription en tête d un livre, indiquant la matière qui y est traitée, et ordinairement le nom de l auteur qui l a composé. • Nous voulons faire un livre… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
